tro-liv-oppdrag

VÅR TRO

VÅR TRO

Vår tro og lære hviler først og fremst på den bibelske åpenbaringen. Vår forståelse av Bibelen og dens sentrale budskap samsvarer med historisk og klassisk kristen tro slik den uttrykkes i de tre felleskirkelige trosbekjennelsene: den nikenske, den apostoliske og den athanasianske. Med dette utgangspunktet er vi reformatoriske i vår teologi, baptistiske i vårt dåps- og forsamlingssyn, pentekostale i vår spiritualitet, og misjonale i vårt uttrykk og fokus.

I det følgende vil vi forklare nærmere hva dette innebærer for oss.

  1. BIBELEN
  2. DEN FELLESKRISTNE TROEN
  3. REFORMATORISK TEOLOGI
  4. BAPTISTISK DÅP- OG MENIGHETSSYN
  5. PENTEKOSTAL SPIRITUALITET
  6. MISJONALT FOKUS

 

1. BIBELEN

VI TROR PÅ BIBELEN SOM GUDS ORD

Vi fastholder både Det gamle og Det nye testamentets guddommelige inspirasjon, sannhet og autoritet. I sin helhet er disse skrifter det eneste skrevne Guds ord, uten feil i alt det slår fast om Gud og den eneste ufeilbarlige norm for lære og liv. Gjennom Bibelen taler Den Hellige Ånd også i dag. Han opplyser Guds folk i enhver kultur, slik at vi med egne øyne kan oppfatte Ordets sannhet. På den måten avdekkes stadig mer av Guds mangfoldige visdom for hele kirken. Vi tror at Guds ord har kraft til å virkeliggjøre hans frelsesplan når det forkynnes på rett måte.

VI TROR PÅ BIBELENS GUD

Vår tro på Bibelen betyr ikke at vi tilber boken i seg selv. Vi elsker Bibelen som en kvinne elsker brevene fra sin elskede, ikke på grunn av papiret eller bokstavene, men på grunn av personen som snakker til oss gjennom dem. Bibelen er dypest sett Guds åpenbaring av seg selv (selv-åpenbaring). Når vi leser og studerer Bibelen blir vi kjent med den treenige Gud – Faderen, Sønnen og Ånden – og vi blir kjent med hvem han er, hans egenskaper, karakter, plan, vilje og gjerninger. Vår kjærlighet til Bibelen er et uttrykk for vår kjærlighet til Bibelens Gud.

VI TROR PÅ BIBELENS FORTELLING

Bibelen er ikke et teologisk kompendium med svar på alle tenkelige spørsmål, men ‘den store fortellingen’ om skapelse, fall, forsoning og fornyelse av alle ting. Denne overordnede fortellingen – bibelens metanarrativ – gir oss et helhetsbilde av Bibelens budskap, et bibelsk verdensbilde og livssyn, og det former vår teologi på en avgjørende måte. I sentrum av den bibelske fortellingen finner vi de gode nyhetene om Jesus Kristus: om hans liv, død og oppstandelse. Den bibelske fortellingen diagnostiserer menneskehetens grunnleggende problem (synd), proklamerer Guds svar på dette (forsoning gjennom Kristus), definerer vår nye identitet som troende (forenet med Kristus) og istandsetter oss til vårt oppdrag i verden (som ambassadører for Kristus). Det er vår overbevisning at denne fortellingen skal forme kirkens tro, liv, oppdrag og evighetshåp – fra generasjon til generasjon til Jesus Kristus kommer tilbake.

VI TROR PÅ BIBELENS LÆRE

Bibelen lærer oss hele Guds råd som er tilstrekkelig for tro og liv. Bibelen inneholder to grunnleggende budskap: lov og evangelium. Loven har en dobbel funksjon; den viser oss Guds hellighet og hans gode vilje, og den fordømmer menneskets synd og opprør mot Gud. Loven kan ikke frelse mennesket, men den gir oss innsikt i vår egen fordervelse (syndige tilstand) og driver oss til å erkjenne våre begrensninger og manglende evne til å frelse oss selv.

Der loven peker på hva vi burde gjøre for Gud, peker evangeliet på hva Gud har gjort for oss. Evangeliet er de gode nyhetene om Guds forunderlige nåde, der Gud erklærer syndere for rettferdige av nåde alene, gjennom troen alene på Kristus alene. På korset tilregnes Kristus all vår synd og skyld, og av nåde – helt ufortjent og gratis – tilregnes vi hans rettferdighet og herlighet. Ved evangeliet tar vi imot de gode nyhetene om at vi er forsonet med Gud og har fred med ham.

VI TROR PÅ STUDIE AV BIBELEN

Vi tror at Bibelen både har en guddommelig og en menneskelig dimensjon. Den er “The Word of God given in human words in history” (George Eldon Ladd). At Guds Ord er “menneskers ord i historien” innebærer at vi må lese de bibelske tekstene som nettopp tekst. Det betyr at vi må ta hensyn til de bibelske tekstenes litterære genre ─ historisk fortelling, lov, profeti, poesi, evangelium, brev og apokalypse ─ så vi ikke ender opp med en forenklet forståelse av teksten som ikke tar dens karakter på alvor. Vi vil derfor tilegne oss en ansvarsfull bibellesning, der vi tolker de bibelske tekstene i lys av den historiske, kulturelle, sosiale og politiske konteksten de ble skrevet i. At Bibelen er “Guds Ord” innebærer for øvrig at vi ikke nærmer oss disse tekstene som med alle andre tekster, men med en ydmyk forventning om at Gud taler til oss i dag gjennom bibelhistoriene og undervisningen.

VI TROR PÅ BIBELENS FORKYNNELSE

Bibelen oppfordrer oss til å preke Ordet. Vi prioriterer derfor tekstutleggende forkynnelse, som innebærer at vi i stedet for å velge tekst utfra et på forhånd utvalgt tema, lar teksten selv bestemme tema. Dette fordi vi etterstreber en sunn og holistisk forkynnelse av alt det Bibelen lærer, og samtidig forebygger denne tilnærmingen subjektivitet og ensidighet. Ingen ting kan erstatte forkynnelsens plass i gudstjenesten. Vi tror at forkynnelsen av Ordet ikke bare er en tale – eller informasjon om Gud – men at Gud gjennom Ordet og Ånden formidler Kristus til oss, og skaper tro og liv.

VI TROR PÅ BIBELENS LIV

Bibelen gir oss ikke bare kunnskap om Gud, den skaper forvandling og fornyelse i oss. Når Ordet forkynnes virker Ånden til tro og omvendelse i livene våre. Han åpenbarer Jesus for oss, gir liv til vår tilbedelse og inspirerer oss til etterfølgelse og lydighet. Vår vilje, våre lengsler og vår karakter formes gjennom Ordet til Kristuslikhet, og vi vokser og modnes i troen gjennom en livslang prosess. Å tro og stole på Kristus er å lyde og følge Kristus. Ikke etter lovens prinsipp: “jeg lyder, derfor er jeg akseptert”, men etter evangeliets prinsipp: “jeg er akseptert, derfor lyder jeg”.

2 Timoteus 3:14-17

«Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.»

Tilbake til toppen av siden

 

2. DEN FELLESKRISTNE TROEN

Judas 1:3

«Kjemp for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.»

«Kirkekonsiler kan spores helt tilbake til apostelmøtet i Jerusalem i Apostlenes gjerningers femtende kapittel. Disse konsilene har gjennom århundrene som har gått, resultert i en rik arv av signifikante dokumenter – bekjennelser som har definert kirkens teologi.»
Douglas Birdsall

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fòr ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fòr opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.

Vi tror på én Gud, den allmektige Far,
som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn,
født av Faderen før alle tider,
Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og til vår frelse
steg han ned fra himmelen,
og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria
ble han menneske av kjøtt og blod.
Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus,
led og ble begravet,
oppstod den tredje dag etter Skriftene
og fór opp til himmelen,
sitter ved Faderens høyre hånd,
skal komme igjen i herlighet
for å dømme levende og døde,
og hans rike skal være uten ende.

Vi tror på Den hellige ånd,
som er Herre og gjør levende,
som utgår fra Faderen og Sønnen,
tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen,
og som har talt gjennom profetene.
Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke.
Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse
og venter de dødes oppstandelse
og et liv i den kommende verden.
Amen.

Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt. Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten, i det vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.

For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.

Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
Og likevel er det ikke tre evige, men én evig, likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.

På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig, og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig. Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud. Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre, og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre. For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.

Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem. Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.

Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,
men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik
som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i
Treenigheten.

Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten. Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske. Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske; Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden, fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød, lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom. Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus, én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud, i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet. For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus, som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde. Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild. Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.

Tilbake til toppen av siden

 

3. REFORMATORISK TEOLOGI

Vår teologi henter framfor alt sin inspirasjon fra reformasjonstiden, men vi vil ikke definere oss inn i en for snev og spesifikk “gren” innen reformasjonsteologien. Vi definerer oss derfor verken som lutheranere, reformerte eller kalvinister. Vi har derimot den største respekt for disse tradisjonene og henter impulser fra dem. Vi bekjenner oss til en bred reformatorisk teologi som enklest kan beskrives ved hjelp av reformasjonens fem “solas” – som alle reformasjonstradisjoner er enige om – og som ligger til grunn for all evangelisk kristendom.

SOLA SCRIPTURA – SKRIFTEN ALENE

Når reformatorene proklamerte “Skriften alene” var det i lys av den romersk-katolske kirkens opphøyelse av tradisjonen som likeverdig med den bibelske åpenbaringen. Men det var også en proklamasjon i lys av svermerne som betonet sine personlige åpenbaringer og opplevelser snarere enn Ordet. Konflikten handlet egentlig ikke om Skriftens autoritet og ufeilbarlighet, alle var enige om dette, men fremfor alt om Skriftens tilstrekkelighet. Spørsmålet var altså ikke om hvorvidt Bibelen var en sann guddommelig åpenbaring eller ikke, men om den var den eneste og tilstrekkelige åpenbaringen.

Denne spenningen ligger under overflaten også i vår tids kristenhet. I dag preges forkynnelsen ofte av tilfeldige trender, mer enn av den tidløse teksten med sin overordnede historie hvor evangeliet er i sentrum. Vi tror derfor at det er viktig at vi slår fast Skriftens tilstrekkelighet for liv og lære også i vår generasjon. Ikke bare som et slagord eller som noe vi bekjenner med munnen, men som en konkret og praktisk virkelighet. En halvhjertet holdning til forkynnelsen av ordet, å krydre populære kulturelle oppfatninger med skriftsted tatt ut av sin sammenheng, er å fornærme både Gud og mennesker. Siden Gud har valgt å åpenbare seg selv gjennom forkynnelsen av ordet, må vi i tro og lydighet overgi oss til denne forkynnelsen. For gjennom forkynnelsen virker Gud ved sin Ånd etter sin egen vilje og behag. Dette høye synet på Skriften som vi bekjenner oss til, uttrykkes på en god måte i følgende sitat av Martin Luther:

”Jeg kan ikke nå lenger enn til menneskers ører, deres hjerter, kan jeg ikke nå. Og siden jeg ikke kan innpode tro i menneskers hjerter, kan jeg heller ikke tvinge noen til å tro. Dette er helt og holdent et verk av Gud alene, han som får troen til å leve i hjertet. Derfor bør vi gi Ordet fritt spillerom, og ikke legge til våre gjerninger. Vi har bare “jus verbi» (talerett), og ikke «executio» (kraft til å utføre); vi bør forkynne Ordet, men konsekvensene må vi overlate til Guds velbehag.”
(Martin Luthers Wittenberg andre preken i 1522).


Se Reformission del 2 ”Sola Scriptura” av Magnus Persson

SOLA CHRISTUS – KRISTUS ALENE

Kristus er, med Luthers ord, «Skriftens stjerne og kjerne». Hele Skriften drives av og peker mot Kristus og hans fullbrakte verk. Kristus er derfor mer enn et forbilde til etterfølgelse, for bare i Kristus finner vi frelse fra vår fordervelse, tilgivelse for alle våre synder og forsoning med Gud. I Jesus Kristus ble Gud menneske og åpenbarte seg selv for oss i menneskelig form. I Kristus ble alle lovens krav tilfredsstilt, og ved Kristi syndfrie og perfekte offer for oss på korset har Gud forsonet seg selv med de «bortkomne han kom for å berge» (Luk 19,10).

Gjennom Kristi oppstandelse fra de døde har syndens, djevelens og dødens makt blitt overvunnet. Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte og det nye er blitt til (2 Kor 5,17). Med Kristus har Himmelrike kommet nær, og en ny tid – Guds rike – har brutt inn i verden. I tidens fylde vil Kristus komme tilbake for å skape en ny himmel og en ny jord. Inntil det skjer bygger Kristus sin menighet med seg selv som hjørnestein, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Vi er overbevist om at en kristen forkynnelse verdt navnet har dette budskapet om Kristus i sentrum. Ellers er det ingen kristen forkynnelse.


Se Reformission del 3 ”Solus Christus” av Magnus Persson

SOLA GRATIA – NÅDEN ALENE

Gud skylder oss ingen ting, men vi skylder ham alt (vår gjeld til ham er total). Det er først når vi forstår dybden av vår synd at nåden fremstår som den virkelig er; som ufortjent barmhjertighet og godhet mot uverdige mennesker. Så lenge vi tror på menneskets evner og fortjeneste framfor Gud, vil nåden kun være et supplement til vår menneskelige innsats. Menneskelig innsats og Guds nåde er her som ild og vann, det ene utelukker det andre. Det er helt og holdent Guds nåde at vi får høre evangeliet og bli frelst. Det er også Guds nåde at vi forblir frelst, og bevares til evig frelse og herliggjørelse. Vår tro og trøst er at frelsen ikke er basert på et fnugg av personlig fromhet og gjerninger, men helt og holdent på Guds forunderlige nåde.


Se Reformission del 4 ”Sola Gratia” av Magnus Persson

SOLA FIDE – TROEN ALENE

Mange kristne tenker at Kristi død på korset er Guds verk, mens troen på Kristus er mitt eget verk. «Gud har gjort sitt, og nå må vi gjøre vårt» synes å være logikken. Men den troen Bibelen snakker om kan ikke produseres av menneskelig evne eller fornuft. Tro beskrives best som «tillit til Gud». Troen er ikke noe vi har i oss selv, men vi bekjenner en tro som har kommet til oss som en gave. Som en blind mann som plutselig får synet – sier vi: «Jeg ser!». Denne troen kommer til oss gjennom forkynnelsen av Guds ord, og den griper tillitsfullt tak i Kristus i tro på at hans rettferdighet tildeles meg.

Denne barnlige tilliten uttrykkes i Heidelberg-katekismens første ledd:

”Hva er min eneste trøst i liv og død?
At jeg med kropp og sjel og i liv og død ikke tilhører meg selv, men at jeg er min trofaste frelser, Jesus Kristus, sin eiendom. For med sitt dyrebare blod har han fullt og helt betalt for alle mine synder, og satt meg fri fra djevelens makt. Han bevarer meg på en slik måte at ikke et hår kan falle fra hodet mitt uten at min himmelske Far vet om det; han som lar alle ting samvirker til min frelse. Ved sin Hellige Ånd forsikrer han meg om det evige livet, og gjør meg villig til å leve for ham med glede.”

Luther sier følgende om troen i forordet til hans kommentar om Romerbrevet:

”Troen er et verk av Gud i oss. Den forvandler oss og føder oss på nytt, gjør slutt på den gamle Adam i oss, gjør oss til helt nye mennesker i hjerte, sjel og sinn, og gir oss ny kraft ved den Hellig Ånd. Ja, troen er en levende, virksom og mektig ting som ustanselig vil gjøre det som er godt. Den spør ikke om den skal gjøre det gode, men er oppriktig og aktivt opptatt av å gjøre det gode allerede før du spør. Men den som ikke gjør slike gjerninger, han har ingen tro, han famler og ser seg rundt etter tro og gode gjerninger. Han vet verken hva tro eller gode gjerninger er, men snakker og babler mye om tro og gode gjerninger.”

”Tro er en levende og dristig tillit til Guds nåde, så sikker og trygg at en mann ville risikere sitt eget liv for den tusen ganger. Denne tilliten til Guds nåde og kunnskap gjør mennesker glade, trygge og frimodige i sitt forhold til Gud og alt det skapte; dette er den Hellige Ånds verk gjennom troen. Derfor vil troende mennesker villige og glade, uten tvang, gjøre godt mot alle, tjene alle, lider hva det så må være i kjærlighet og lovprisning til Gud som har vist oss en slik nåde. Og nettopp derfor er det umulig å skille tro og gjerninger fra hverandre, ja, like umulig dom det er å skille varme fra ilden.”


Se Reformission del 5 ”Sola Fide” av Magnus Persson

SOLI DEO GLORIA – GUDS ÆRE ALENE

Skriften åpenbarer at Guds frelse er i Kristus alene, ved nåde alene og gjennom tro alene. Det betyr at det bare er én som fortjener æren: den treenige Gud alene. Kristen tro som ikke med ærefrykt løfter blikket på Guds majestet, men heller fokuserer på oss selv og våre prestasjoner, blir en fattig og sviktende tro. Når vi er selvsentrerte i stedet for Gud-sentrerte får vi feil perspektiv på alt. Det finnes ingenting i det skapte som kan tilfredsstille våre dypeste lengsler og behov, siden vi er skapt for å bli overveldet av Guds herlighet og storhet gjennom Jesus Kristus. ”God is most glorified in us, when we are most satisfied in Him” (John Piper). Hvis vi mister perspektivet på Guds storhet og suverenitet, ramler vi fort ned i det overfladiske og grunne. For våre liv vil alltid gjenspeile vårt bilde av Gud. All falsk lære vil til en viss grad herliggjøre mennesker, og menneskeliggjøre Gud. Vi trenger derfor en teologi som herliggjør Gud, og samtidig avdramatiserer vår rolle; en teologi hviler på den bibelske åpenbaring av hvem Gud virkelig er.

Romerbrevet 11:36
«For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.»


Se Reformission del 6 ”Soli Deo Gloria” av Magnus Persson

Tilbake til toppen av siden

 

4. BAPTISTISK DÅP- OG MENIGHETSSYN

Vi praktiserer verken voksendåp eller barnedåp, men troendes dåp. Troendes dåp er en etterfølgelse- og bekreftelseshandling, hvor den som lar seg døpe offentlig bekjenner troen og omvendelsen. Dåpen utføres ved nedsenkning i vann i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det symboliserer at det gamle livet har blitt begravet, og at et nytt liv i Kristus har begynt. Dåpen er et ytre tegn på en indre forvandling. I dåpen døpes jeg til Kristi kirke og blir en fullverdig del av Kristi kropp. Jeg døpes også til kirkens tro og bekjennelse. Gjennom livet modnes jeg i min etterfølgelse av Jesus, og lærer mer om hva denne troen er. Vår dåpsteologi ─ troendes dåp ─ indikerer også vår ekklesiologi (læren om kirken): Kirken består av dem som gjennom personlig tro er forent med Kristus. Dåpen fungerer ikke som en mållinje for vårt kristne liv, men snarere som starten på et liv i tro og etterfølgelse av Kristus.

Apostlenes Gjerninger 2:41-42
“De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.”

Kolosserbrevet 2:11-12
”I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.”
Tilbake til toppen av siden

 

5. PENTEKOSTAL SPIRITUALITET

Våre gudstjenester preges av en varm og dynamisk atmosfære der de gode nyhetene om Jesus Kristus er i sentrum. Vi står for en frimodig og hengiven pentekostal karismatikk der vi bekjenner og forventer Åndens tilstedeværelse, manifestasjon og utrustning for liv og tjeneste, både i hverdagen og i gudstjenesten. Vi tror at Den Hellige Ånd inspirerer til disippelskap, tilbedelse og bønn, og at han deler ut sine gaver til kirken som han selv vil.

1 KORINTERBREV 12:4-7
“Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.”

 

6. MISJONALT FOKUS

Guds plan er at hele jorden skal bli full av hans herlighet, og at Kristus vil blir trodd, elsket og etterfulgt av mennesker fra alle nasjoner, stammer, land og språk, som har blitt forsonet med Gud gjennom å høre de gode nyhetene om Jesus Kristus. Alt vi gjør som kirke er sterkt påvirket av vår overbevisning om at misjonsbefalingen gjelder for oss. Derfor er vi forpliktet til å forkynne evangeliet, gjøre disipler, plante kirker og nå byer overalt Gud sender oss. Vi oppfyller vårt oppdrag ved å tjene Gud i hverdagen, i våre personlige relasjoner, samt gjennom organisert misjon i verden – både lokalt og globalt. Vi tror også at evangeliet alltid er preget av kjærlighet og omsorg for vår neste på en svært praktisk måte. Særlig gjelder det mennesker som lever i fattigdom, fangenskap eller lider nød på andre måter. Dette oppdraget er vi satt til å forvalte ved Guds nåde til Guds ære.

MATTEUS 28:18-20
«Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”
Tilbake til toppen av siden

Vi stiller oss også bak nyere tids formuleringer av kristen tro i følgende dokumenter: